A
ADSL
(Asymmetric Digital Subscriber Line) Den mest utbredte bredbåndsteknologien i Norge. Med ADSL går det raskere å laste ned enn opp. Derfor betegnelsen Asymmetric. ADSL leveres hovedsaklig via telenettet til Telenor.
ADSL2+
Ofte kalt neste generasjon ADSL. Med ADSL2+ får man overføringshastigheter på opp til 25 mbps - i tillegg tilså kalt triple-play (tv, Internett og telefon over samme kabel). ADSL 2+ tilbys over store deler av Norge.
Aktører på markedet
Størrelse målt i markedsandel: Telenor, Nextgentel, Ventelo, Tele2 og UPC.I tillegg har vi ca. 150 andre leverandører av bredbåndstjenester: energiselskaper, TV-selskaper og lokale aktører.
Analog
Også kalt: PSTN (Public Switched Telephony Network) Med andre ord: Telefonnettet. Det du har (deler av) i veggen din.
API
(Application Programming Interface) Et åpent programvaregrensesnitt som tredjepart kan knytte seg til.
ASP
(Application Service Provider) En tjeneste man kjøper av en it-leverandør. Med ASP slipper man å skaffe til veie egen programvare for dataprosessering, tekstbehandling etc. Alt dette er integrert i nettet it-leverandøren tilbyr tjenesten/ASP-en over.
ASCII-grafikk
Grafikk laget av symboler, bokstaver og tall - for eksempel når man skiver dette :)
ATM
(Asynchronous Transfer Mode) En teknikk som baserer seg på celler av en bestemt størrelse som overføringsmekanisme. ATM er derfor en bestemt form for pakkesvitsjing, med stor transparent kapasitet. ATM benyttes som overføringsprotokoll i xDSL-tilknytninger.
Attachment
Engelsk for vedlegg.
Arpanet
Tidlig utgave av det kommende verdensomspennende datanettverket.Åpne nett vil også være fordelaktig for leverandørene. Tilbyr man gode tjenester, finner kundene lett frem til dem. Bruk av åpne nett innebærer gjerne bruk fiberteknologi, og dermed er overføringshastigheten stor. Dette betyr at man kan utvikle nye produkter, tjenester og løsninger for kundene som man tjener penger på.
B
Banner
Det samme som nettannonse.
Beta
Ofte brukt sammen med order versjon - betaversjon. Et nytt eller endret dataprogram som ikke selges ennå.
Bit
Minste enhet for infomasjon en data kan overføre.
Bps
(Bits per sekund) Måleenhet for hvor raskt man kan overføre digitale signaler. Jo høyere tall, jo høyere hastighet.
Brannmur
Filter som kontrollerer all trafikk til et datanettverk slik at adgang til nettet kan styres, og ikke-autorisert adgang til nettet avvises.
Bredbånd
Bredbånd er en samlebetegnelse for ulike typer teknologier som overfører signaler raskere enn ISDN og det gamle analoge telefonmodemet. I dag finnes det en rekke slike teknologier på markedet, blant annet ADSL, SHDSL, VDSL, ADSL2 og fiber. Fiber er den raskeste forbindelseslinjen blant disse.De fleste norske husholdninger har i dag ADSL. Dette er en teknologi som sender signaler gjennom telefonledningen din. ADSL er en oppgradering av ISDN og det gamle analoge telefonmodemet.
Forskjellige typer bredbånd
Noen typer bredbånd krever spesiell infrastruktur, som fiber og bredbåndstjenester enkelte kabel-tv-selskaper leverer.
Man kan også få bredbånd via radiosignaler. Kapasiteten på slike tjenester er vanligvis dårligere enn de ovennevnte teknologiene. Men det er mulig å finne leverandører som tilbyr trådløse tjenester på opp til 2 megabit pr sekund.
Kort om bredbåndsteknologiene
Her har du en oversikt over de vanligste bredbåndsteknologiene:
ADSL
(Asymmetric Digital Subscriber Line) Den mest utbredte bredbåndsteknologien i Norge. Med ADSL går det raskere å laste ned enn opp. Derfor betegnelsen Asymmetric. ADSL leveres hovedsaklig via telenettet til Telenor.
ADSL2+
Ofte kalt neste generasjon ADSL. Med ADSL2+ får man overføringshastigheter på opp til 25 mbps - i tillegg til triple-play (tv, Internett og telefon over samme kabel). ADSL 2+ får man over store deler av Norge.
SHDSL
(Symmetric High-Bitrate Digital Subscriber) En annen utvidet standard for SDSL-løsninger (Symmetrical Digital Subscriber Line) via kobbernettet, altså det samme nettet som telefon og ADSL. SHDSL/SDSL leveres også over telenettet til Telenor og skiller seg fra ADSL ved at man får lik opp- og nedlasting.
VDSL
VDSL er en variant av xDSL-teknologien. VDSL gir opptil 50 mbps overføringshastighet. Dette gjelder imidlertid kun abonnenter med kort avstand til nærmeste telesentral. Teknologien er ikke særlig utbredt.
Bredbånd via kabel-tv
Enkelt forklart betyr dette at man får bredbånd via kabelnettet til en kabel-tv-operatør i stedet for at man får det via telenettet.Canal Digital og UPC er de største selskapene på bredbånd via kabel-tv i Norge.
Les hva Post- og teletilsynet sier om bredbånd via kabel-tv.
Bredbånd via parabol
Dette er løsninger som enten går via toveis-kommunikasjon, eller at man kun bruker parabol for nedlasting, mens man enten bruker en analog eller ISDN-oppkobling for trafikk ut. Man bruker vanligvis bredbånd via parabol der man ikke får annen type bredbånd.
Les din Sides artikkel om bredbånd via parabol.
Trådløst bredbånd
Trådløst bredbånd er i dag stort sett et supplement til ADSL, bredbånd via kabel-tv og fiber. Mobilt bredbånd tilbys vanligvis til folk som ikke kan få bredbåndet via kabel, fiber eller telefonlinjen. Men med WiMax(ny trådløs teknologi) som trolig blir bygget ut i løpet av de neste to årene, vil også dette bli et alternativ til ADSL.
Les Din Sides artikkel om trådløst bredbånd.
Mobilt Bredbånd
I dag har vi to forskjellige former for mobile bredbåndsløsninger i Norge. Det ene er 3G/UMTS, som er bygd ut av Telenor Mobil og Netcom, det andre er CDMA som bygges ut av ICE.
Ice har overlegent størst dekning i dag, løsningene deres gir overføringshastigheter på opptil 2 mbps. I praksis viser det seg imidlertid at det er meget sjelden man oppnår høyere overføringshastighet en 1 mbps.
Les Din Sides artikkel om mobilt bredbånd.
Fiber
Fiber er den teknologien som gir raskest bredbånd. Men utbyggingskostnadene er relativt store og omfattende. Imidlertid får man over fiberkabel både Internett, tv, video-utleie og telefoni. Lyse Tele er den aktøren som har bygd ut fiberkabler til flest husstander i Norge i dag.
Fiber tilbys enten over lukkede eller åpne nett. I lukkede nett er det kun netteieren som kan levere tjenestene i nettet. Lyse Tele tilbyr lukkede nett.
Den andre modellen er en åpen modell, se Hva er åpent nett, hvor én leverandør leverer kabelen, og andre leverandører leverer bredbåndstjenestene (hovedsaklig). I Norge er det først og fremst Troms Kraft og Hafslund som bygger ut åpne nett. Erfaringer fra Sverige viser at denne modellen er gunstigst for kundene på sikt.
Fiber kan både sende og motta informasjon med samme hastighet, i motsetning til for eksempel ADSL, hvor du har mindre kapasitet ut enn inn. Det er derfor du kan gjøre mye samtidig, surfe på Internett fra flere maskiner, se på ulike TV-kanaler fra ulike TV-apparater, og laste ned omtrent det du måtte ønske.
Les Aftenpostens artikkel om fiberoptikk
Bredbåndstjeneste(r)
Bredbåndstjeneste er en samlebetegnelse for funksjoner, servicer, innhold og tilbud bredbåndsleverandører tilbyr kundene sine. Vanligvis betyr dette tv-, telefon- og Internett-tjenester.
Noen leverandører gir deg også andre funksjoner som eget påloggingsvindu, e-postkonto, lagerplass og annet i tillegg til selve aksess-tjenesten.
Browser
Det samme som nettleser - for eksempel Internet Explorer eller Firefox.Byte
En byte er åtte bits.
Brukergrensesnitt
Bildet du skjer på skjermen, størrelsen på vinduet og lignende.
Bug
Programmerings feil av den som har laget programmet, gjør gjerne at programmet ikke funker slik det skal.
Bynett
Et Bynett er et fiberoptisk bredbåndsnett som forbinder boligområder, næringseiendommer og andre bygninger. Bynettene er åpne nett, hvilket betyr at flere leverandører kan tilby bredbåndstjenester over nettet - noen leverandører bygger det, legger kablene, og andre tilbyr bredbåndstjenestene - for eksempel tv, telefon og Internett.
Fordelene med Bynett er mange. Det første vi kan nevne er at kundene fritt kan velge hvilke leverandører av bredbåndstjenester de ønsker. Valg av leverandør foregår enkelt ved at man logger seg på bynettets nettside og velger den leverandøren man ønsker. De færreste brukere har slik valgfrihet i dag. Får man bredbånd fra en leverandør som eier nettet, kan man ikke velge bort denne like lett. Konkurrasen mellom innholdsleverandørene vil også kunne gjøre tjenestene både billigere og bedre.
Også innholdsleverandørene vil kunne tjene på at man bygger bynett. Overføringshastigheten er stor, hvilket betyr at man kan utvikle nye produkter, tjenester og løsninger for kundene som man tjener penger på.
Her har du en link til en bynettside med forskjellige innholdsleverandører.
Til sist kan vi nevne at samfunnet trenger bynett. Kommunikasjonssamfunnet har kommet for å bli. Da behøver man også en vei som kan transportere all informasjonen. Bynett er en slik vei - fiberbredbånd er overlegen all annen konkurrerende teknologi når det gjelder en rekke forhold, blant annet den aller viktigste: hastighet, som gjør at kommunikasjonen folk i mellom går raskt og enkelt.
Mer om Bynett
Bynett og Internett
Bynettet er en del av Internett. Likevel er Bynettet raskere. Det kommer av at all lokal trafikk i Bynettet routes lokalt. Dermed trenger man ikke stå i kø med trafikken på Internettet.
Via tjenesteleverandørers routere kommer Internett-trafikk utenfor bynettet inn i bynettet. Bynett er en del av Internett.
Utstyret man behøver
Du trenger et nettverkskort i datamaskinen og en nettverkskabel (Ethernet) mellom datamaskinen og hussentralen.
Kobler du til flere datamaskiner, trenger du en switch eller router med flere uttak for datamaskiner og tilleggsutstyr, eller en trådløs router om du ønsker å bruke et trådløst nettverk.
Bynett og telefon
Man kan ringe via Bynettet. Dette foregår på vanlig måte, med vanlig telefon og med det samme nummeret. Telefon via Bynett er som regel det billigste alternativet.
Benytt gjerne flere tjenester på samme tid! Telefonen kobles da til Hussentralen (CPS) eller en router.
Bynett og TV
Med TV via Bynett ser du TV når du vil. Innholdsleverandørene tilbyr en rekke slike tjenester. Man klikker seg i grunnen bare frem til det man vil se på. Bynettet gir deg også den beste lyd- og bildekvaliteten.
Flytt videobutikken hjem til deg. Lei film når du vil over bynett!
Hvordan får man bynett?
Det kommer an på hvem man er - om man er leietaker, bor i byggefelt eller er næringsdrivende. I hovedsak kontakter man en lokal bredbåndsleverandør og ber dem sette opp nettet, en slik leverandør er for eksempel Hafslund.
Det er altså borettslaget, eiendomseierne etc. som eier og betaler nettet. Bredbåndsleverandøren setter det opp og gjør det funksjonelt. Når tilkoblingen er gjennomført og betalt, kjøper brukerne de tjenestene de ønsker fra de ulike tjenesteleverandørene.
Hva koster det?
Vanligvis betaler man tilkoblingskostnaden til Bynettet med en engangsavgift. Tilbudene kundene får, er videre basert på behovene og mulighetene de har. For boligområder finnes det ofte forhåndskalkulerte standardpriser basert på gjennomsnittskostnader og ulike tilkoblingsgrader.
Enebolig og boligområder
Skal eneboliger og boligområder få Bynett, krever det som regel at naboene går sammen og melder sin interesse. Når bredbåndsleverandøren får mange nok henvendelser, kontakter de dem det gjelder, for eksempel holder man et informasjonsmøte om hva som skal til for å bygge Bynettet. Etter dette sender man ut en avtale. Om mange nok tegner seg på, setter man i gang tilkoblingsarbeidet.
Eiendomsselskap og borettslag/sameier
Eiendomsselskapet og borettslaget tar kontakt og ber om at bredbåndsleverandøren setter i gang arbeidet.
Leietaker eller beboer i borettslag/sameie
Er du leietaker, bor i et borettslag eller sameie, kontakter du eiendomsselskapet/styret og ber om tilkobling til Bynett. Når du er tilkoblet Bynettet, aktiverer du det med å bestille en tjeneste fra en av tjenesteleverandørene på Bynettet.
Bedrifter
Bedrifter følger vanligvis samme prosedyre som borettslag og eiendomsselskap - se ovenfor.
Båndbredde
Måles i datamengde per tidsenhet - betyr overføringshastighet av data i en kabel eller i et nett.
C
Cookie
En kaka med informsjon ekelte nettsteder legger igjen på dataen din slik at de kan kjenne deg igjen når du logger deg på. På nettsiden NA24 kan man for ekspel velge ut favorittaksjer, disse vil da synes hver gang du logger deg på denne nettsiden.
D
Database
Samling med informasjon man kan hente frem og som organiseres av et eller flere dataprogrammer.
Digital
Data gjengitt med tallene 1 og 0.
Driver
Programvare som gjør at kameraet, skriveren, skanneren etc kan kommunisere med hardvaren i dataen.
DNS
(Domain Name System) Et system som gjør url-feltet i nettleseren lesbart. Konverterer IP-nummer til tekst, tall og bindestrek.
Dos
Det grunnleggende operativsystemet i mange dataer. Det som ligger bak for eksempel Windows.
DSL
(Digital Subscriber Line) På norsk: digital abonnentlinje. Skiller seg fra analogt nett ved at man kombinerer toveis tale og høyhastighets dataoverføringer via eksisterende abonnentlinjer. Eksempler er ADSL, SHDSL og andre. Alternativene omtales gjerne som xDSL.
E
Ekstranett
Et privat nettverk. Ekstranett binder sammen ulike brukere mellom bedrifter og husstander. Benytter Internett-programmer og standarder, men er ikke tilgjengelig for omverdenen.
Ethernet
Lokale nett med overføringshastighet på 10 Mbps opp til 100 mbps. Dette er den dominerende teknologien for lokale nett i dag. Finnes også i utgave med overføringshastighet på 1 Gbps på optisk fiber, men denne er forholdsvis lite utbredt på grunn av pris.
F
Fastlinje
En leid linje/fast tilknytning. Det er en dedikert linje som har bedre kapasitet enn xDSL teknologi.
Fiber
Optisk høyhastighetslinje med stor båndbredde. Kan levere båndbredde opptil 1 gigabit.
Fiberoptisk kabel
En fiberoptisk kabel er en kabel med glasstråd(er) i. Kablene kommer i forskjellige typer og størrelser, men er alle bygd opp etter samme prinsipp:
En fiberkabel består av flere lag av materialer. To av disse lagene er alltid med. Disse er kjernen (core) som er laget at meget rent glass, og kappen (cladding) som har en lavere brytningsindeks enn kjernen. Lyssignalet transporteres i kjernen. Kappen danner ett beskyttende lag for kjernen, og er samtidig med på å sørge for at kjernen fungerer som en bølgeleder. For å beskytte fiberkabelen mot støt og strekk, har den ofte også noen lag med plast og/eller glassfiber.
Fordelen med fiberoptiske kabler er at signalene man sender gjennom dem, sendes som lys. Dermed kommer de veldig fort frem - ettersom de sendes med lysets hastighet. En fiberkabel kan ha en kapasitet på 100 millioner Mbit/s, hvilket betyr at man kan overføre mer enn 20 millioner samtidige videofilmer.
Når Den europeiske romorganisasjonen skulle opprette forbindelse mellom Norge og Svalbard, la man fiberoptisk kabel.
Fiberoptisk nett?
Et fiberoptisk nett er et system av fiberoptiske kabler. Det vi i Norsk bynettforening gjerne kaller skikkelig bredbånd. Mange oppfatter 2 Mb per sekund som en lynraskt forbindelse. Men med fiberoptisk nett overføres informasjon opptil 25 ganger raskere.
Hvis vanlig kobbernett er like raskt som en sykkel, er altså fiberoptisk nett like raskt som et jetfly.
FTP
(File Transfer Protocol) Protokoll som gjør at du kan øverføre filer fra en data til en annen.
FTP-server
Datamaskin som koordinerer andre datamaskiner tilknyttet et nettverk, slik at man kan laste ned og sende informasjon mellom hverandre.
G
Gbps
(Gigabit per sekund) Tilsvarer 1024 Mbps eller mer.
H
HDTV
(High Definition Television) TV-mottager med høyere oppløsning eller TV-sendinger i høyere oppløsning enn standard TV (SDTV). SDTV (PAL) har en maksimal oppløsning på 576 linjer. Hver linje er 720 piksler (bildeelementer) bred, og skannes horisontalt. Med HDTV kan opp til 1,080 linjer vises, med hver linje på 1920 piksler. SDTV har omtrent 400 000 piksler, mens HDTV gjengir mer enn 2 millioner piksler.
HTML
(Hyper Text Markup Language) Språk for å lage nettsider, angir fonter, tekst og avsnitt, kolonner etc.
HTTP
(Hypertext Transport Protocol) Et styringsverktøyet som gjør det mulig å kommunisere mellom nettsteder på internett.Protokollen koordinerer datainformasjon mellom en server og en nettleser.
Hub
En hub er et felles knutepunkt for datamaskiner i et nettverk. Det går en ledning fra hver PC inn i hub-en og ut mot Internett. Ofte koblet til en brannmur. I hub-er deler man gjerne filer med hverandre.
I
Intranett
Et privat nettverk, for eksempel internt i en bedrift. Intranettet er en slags oppslagstavle/webside hvor kun de ansatte har tilgang.
IP
(Internet Protocol) Kommunikasjonsstandard som kontrollerer informasjonsflyt og routing mellom Internettet og maskinen din.
IP-telefoni
Telefoni over internett. Du kan snakke enten via datamaskinen eller en IP telefon. Krever spesielle innstillinger for å fungere godt.
ISDN
(Integrated Services Digital Network) Telekommunikasjonsstandard utviklet på 1970-tallet, og satt i drift fra midten av 1980-tallet. Tilbyr normalt 64 Kbps eller 128 Kbps overføringshastighet. ISDN er nå i ferd med å bli avleggs, men kan sees på som forgjengeren til DSL-teknologien.
ISP
(Internet Service Provider) Selskap som tilbyr oppkobling til Internett. Slik som Bluecom, Nextgentel, Telenor etc.
J
Java
Programmeringsspråk for å lage nettsider, åpner gjerne for flere muligheter enn HTML.
JPEG
(Joint Photographic Expert Group) Bildeformat som er komprimert, men som egner seg godt for bilder på en datamaskin.
K
Kbps
(Kilobits per second) Forteller hvor mye informasjon som kan overføres digitalt i løpet av ett sekund.
Koaksialkabel
Kabeltype med en leder i midten og en skjermer rundt denne (derav navnet koaksial). Benyttes mest til TV-signaler, for eksempel antenneledninger og kabel-TV nett.
Kobber
Kobber er et metall som er godt egnet til overføring av strøm og elektriske signaler. Kobberledninger brukes til overføring av vanlig telefoni. Ledningene inneholder flere sett kobbertråder.
L
LAN
(Local Area Network) Et lokalt datakommunikasjonsnettverk med PC, printere, filservere osv.
Latenstid
Betyr forsinkelse i nettet, og måles ved tiden det tar fra en melding blir sendt til den kommer frem.
LLU
(Local Loop Unbundling) Betegnelse på tilgang til kobberpar (parkabel) i det faste aksessnettet for leveranse av telefoni og bredbåndstjenester fra andre tilbydere. Telenors kommersielle produkt heter "Operatøraksess". ( Local Mulitipoint Distribution System)
LMDS
(Local Multipoint Distribution System) Brukes mellom basestasjon og brukerne for å oppnå trådløst bredbånd via radiokommunikasjon.
En løsning består av basestasjonsantenner plassert på høye bygninger/punkt, og små mottakerantenner på taket i sluttbrukerens lokaler. Fra antennene hos brukerne brukes ledning til tilkoplingspunkt i brukernes lokaler. Det må være fri sikt mellom basestasjon og brukernes antenner og avstanden må ikke være over 6 km.
M
Mbps
Megabit per sekund. Mål for dataoverføringshastighet. En Megabit tilsvarer 1024 Kilobit.
MMS
(Multimedia Messaging Service) En meldingstjeneste i mobile nett som gjør det mulig å sende tekstmeldinger som også inneholder bilder og lyd.
Modem
Sørger for at digitale signaler kan overføres på vanlige telefonlinjer. Settes opp på xDSL, analog og ISDN.
MP3
Fellesbetegnelse for komprimering av musikk. Musikkfilene kan krympes opp til 12 ganger i forhold til størrelsen på en CD uten at det går nevneverdig ut over kvaliteten. MP3 er det mest utbredte formatet for lagring og overføring av musikk på Internett.
Mørk fiber
Optisk fiber som ikke er tilknyttet elektronikk med trafikkstyringsdata og overføringsgrensesnitt, dvs. kapasiteten kan benyttes fullt ut av eier eller leietager.
N
Nett
Slik vi i Norsk Bynettforening bruker ordet nett, bruker vi det ofte med betydningen: bredbåndsnett eller fiberoptisk nett – som forklart med flere ord betyr: et system av fiberoptiske forbindelseslinjer.
Det kan også være snakk om andre typer nett. De vanligste to typene er vertikalt- og horisontalt intigrerte nett. Vertikalt intigrerte nett er gjerne nett som eies av innholdsleverandøren. Horisontalt integrerte nett er for eksempel åpne nett som bynett. Her får man tilgang på flere innholdslevrandører. Nettet har en horisontal struktur, kan man si, med flere likeverdige tilbydere.
O
Operatøraksess
Et grossistprodukt fra Telenor hvor det gis tilgang til kobberpar (parkabel) i det faste aksessnettet for andre aktører som ønsker å produsere egne tjenester. Se også LLUB.
P
Pakkesvitsjing
Nettverk hvor transmisjonskapasiteten i nettverket benyttes som en felles ressurs, og data sendes i små enheter (pakker) når samband er ledig. Hver pakke har en unik identifikasjon og egen mottakeradresse. Dermed spiller det ingen rolle hvilken vei pakken benytter frem til mottaker. Pakkene kan også ankomme i en annen rekkefølge enn de ble sendt, men blir til slutt ordnet i riktig rekkefølge
Port
Fysisk tilkobling for å sende og motta data.
Protokoll
En standardisert måte å opprette en dialog mellom to eller flere datamaskiner.
PSTN
(Public Switched Telephony Network) Det tradisjonelle telefonnettet. Forkortelsen brukes ofte som betegnelse på vanlig analog telefonforbindelse, som "alle" hadde før ISDN ble tilgjengelig. Mest vanlig for de som kun har xDSL og ikke telefoni.
R
Radioaksess
Tilknytning til telenett ved hjelp av radiooverføring, dvs. som alternativ til kobber- eller fiberkabel. Se også WLL.
Router
Enhet som sender og mottar datapakker i et datanett. En ruter leser adresseinformasjon som finnes i pakkene, og vil deretter sende dem videre i riktig retning slik at de kommer frem dit de skal.
S
Samtrafikk
Utveksling av trafikk mellom tjenestetilbydere slik at brukere i forskjellige nett kan kommunisere .
SDSL
(Synchronous Digital Subscriber Line) Overføringssystem i kobberaksessnettet med lik overføringskapasitet i begge retninger
Set-top box
Dekoder for mottak av digital-TV sendinger og som kan tilknyttes en vanlig fjernsynsmottaker.
SHDSL
(Symmetrical High Digital Subscriber Line) Variant av DSL-teknologien der man har lik hastighet i begge retninger.
Svitsjing
Opp- og nedkobling av forbindelser i et nett. Kommer av svitsj (engelsk switch), og er fysisk utstyr for å binde sammen en eller flere kommunikasjonslinjer med en eller flere andre kommunikasjonslinjer, såkalt linjesvitsjing. Se også pakkesvitsjing
T
TCP/IP
(Transmission Control Protocol/Internet Protocol) Kommunikasjonsprotokoller brukt i Internett og andre nettverk som gjør det mulig for datamaskiner uansett operativsystem å kommunisere med hverandre.
Transportnett
Nett bestående av transmisjonssystemer for den fysiske overføring av informasjon og de logiske funksjoner som er nødvendige for ruting av informasjon for ulike tjenester gjennom nettet.
Triple play
Betegnelse på tjenestetilbud hvor brukeren får tilgang på TV-kanaler, Internett og telefoni over en og samme bredbåndstilknytning.
U
UMTS
(Universal Mobile Telecommunications System) Et tredje generasjons mobilkommunikasjonssystem. I tillegg til å overføre tale og data vil UMTS gjøre det mulig å sende og motta bilder, grafikk og video via mobiltelefon.
V
VDSL
(Very high speed Digital Subscriber Line) Kan bety hastigheter opp til ca. 51 Mbps. Denne teknologien krever kort avstand til sentralen (ca 1 km), og svært god kvalitet på linjenettet.
VOD
Forkortelse for Video On Demand, på norsk brukes gjerne ordet klikkefilm ( - fordi man kan velge hvilken film man vil ha, med f. eks. et museklikk)
Å
Åpne nett
Litt narrasjon kan kanskje tydeliggjøre forklaringen av begrepet åpne nett:
Man legger fiberoptiske kabler i bakken, strekker dem inn i husstander og bygninger, og lar flere leverandører av tv, telefon og Internett tilby tjenester over dette nettverket av fiberoptiske kabler.
I dag foregår det ikke slik mange steder. Mange leverandører eier kablene de tilbyr tjenestene sine over og har monopol på dem. La oss ta utgangspunkt i en slik leverandør, som riktignok ikke finnes på markedet, men som likevel driver slik mange bredbåndsleverandører gjør i virkeligheten:
Nettinnhold AS er en stor aktør på markedet, som leverer tv-, telefon- og Internett-tjenester til kundene sine mange steder i landet - over et nett de selv eier. Kanskje har også borettslaget ditt inngått avtale med Nettinhold AS en dag. Dette vil i så fall medføre at du ikke kan velge andre leverandører av tv, telefon og Internett – selv om disse tilbyr bedre og billigere tjenester enn Nettinnhold AS. Det hele minner en del om Televerket før i tiden – da de hadde monopol på telefonledningene rundt om i landet. Monopolvirksomhet som dette, ønsker vi i Norsk Bynettforening å gjøre noe med.
Fordelene med åpne nett
Fordelene med åpne nett er som vi var inne på, at flere leverandører fritt kan tilby tjenester over det. Hvilket betyr at kundene får flere leverandører å velge mellom. Kundene kan selv bestemme hvem de vil bruke. Vi tror også at konkurransen mellom leverandørene vil gi kundene de beste og billigste tjenestene - ettersom leverandørene må konkurrere om kundenes gunst.
Fremtiden
Bynettet legger til rette for fremtiden. Med tilkopling til bynett vil videotelefoni, e-handel, booking, nettutdanning, hjemmekontor, livesendinger fra ulike verdenshjørner og mye mer kunne bli en selvfølge - alt sammen tilgjengelig med den beste lyden og de beste bildene.